planteflavonoid

Apigenin er et naturlig flavonoid som forekommer i urter og grønnsaker. I forskning beskrives det som en antioksidant med potensielle bioaktive effekter i celler; dokumentasjonen hos mennesker er fortsatt begrenset og uten godkjente medisinske påstander. Se oversiktsartikler for mekanismer og bakgrunn: Salehi 2019, Singh 2024.

Mulige fordeler som diskuteres i litteraturen er knyttet til antioksidative og anti-inflammatoriske egenskaper samt nevrobeskyttelse i prekliniske modeller. Hos mennesker finnes det primært indirekte data (f.eks. fra kamille), så apigenin bør ses som et kosttilskudd — ikke som behandling. Les fagfellevurderte oversikter: Wang 2019, Kramer 2024.

Apigenin er en nøkkelkomponent i kamille, og noen små studier på kamille viser beskjedne forbedringer i søvnkvalitet, men funnene er ikke entydige. Dette gir ikke en etablert effekt for rene apigenin-tilskudd. Se: Zick 2011 (pilot-RCT), Hieu 2019 (metaanalyse), Kazemi 2024 (review).

Det finnes dyrestudier og in vitro-data som antyder påvirkning av steroidogenese, men ingen solide kliniske studier viser økt testosteron hos mennesker ved apigenin-tilskudd. Eksempler: Li 2011, Wu 2024 (mus), Ohlsson 2010 (flavonoider og hormoner).

Gravide/ammende, personer som bruker legemidler med smalt terapeutisk vindu eller legemidler som metaboliseres via CYP-enzymer, bør rådføre seg med lege før bruk (flavonoider kan påvirke enzymer). Manglende klinisk dokumentasjon gjør at forsiktighet anbefales ved kronisk sykdom og hos barn. Se oversikter om farmakologi/ADME: Wang 2019, Chen 2023.

Preklinisk forskning antyder at apigenin kan påvirke GABA-reseptorer og nevroinflammasjon, noe som teoretisk kan være relevant for ro/søvn. Dette er hovedsakelig vist i dyr og cellemodeller; menneskedata er begrenset. Se: Kramer 2024, Srivastava 2010.

Tørket persille og kamille er blant de rikeste kildene; også selleri og enkelte urter bidrar. Konsentrasjonene varierer mye etter plante, del og tilberedning. Se oversikter over innhold i mat: Hostetler 2017, Wang 2019.

Fra mat er inntaket typisk lavt (ofte <1–2 mg/dag i observasjonsdata). For tilskudd finnes det ikke fastsatte tolerable øvre grenser, og langtidssikkerhet ved høye doser er ikke etablert; følg etiketten og rådfør deg ved usikkerhet. Se: DeRango-Adem 2021.

Apigenin har begrenset biotilgjengelighet. Studier tyder på at glycosidformer i urtete (f.eks. kamille) og matmatrise kan påvirke opptak og metabolitter; samtidig inntak med fett kan teoretisk hjelpe for lipofile flavoner. Se kliniske ADME-data: Borges 2022, samt oversikter Wang 2019.

Noen dyre-/cellemodeller antyder påvirkning på nevrotransmittere, men dette er ikke bekreftet i kontrollerte menneskestudier. Derfor kan man ikke konkludere med dopaminøkning hos mennesker ved tilskudd. Se nyere oversikter: Kramer 2024.